Begrepene “obedience”, “compliance” og “conformity” er sentral terminologi i sosialpsykologien. Uttrykkene beskriver individets evne til lydighet og graden av underkastelse i møte med autoriteter eller situasjoner som innebærer aspekter av gruppepress.
Friksjonsfri eksistens
Individer som systematisk utsettes- og gir etter for ytre press og manipulasjon utvikler etterhvert et virvelløst intellekt. En av bismakene ved å stadig uttrykke seg i samme valører som omgivelsene vil være dissonans – et naturlig resultat av manglende samsvar mellom indre og ytre styrt motivasjon.
Likevel er det ingen grunn til å fortvile; etterhvert som man blir mer øvet i å uttrykke seg synkront med maktapparatet – vil eventuell ambivalens gli over i en mer behagelig tilstand preget av søvndyssende servilitet. Dette er en friksjonsfri eksistensform nært av autoriteters vennlige klapp på hodet. Av forståelige årsaker velger de fleste å forbli i denne tilstanden. Enkelte samfunn synes å ha en egen evne til å fostre individer med slike karaktertrekk.
Stanley Milgrams lydighetseksperiment
I 1963 publiserte den kjente psykologen Stanley Milgram et eksperiment som omhandlet denne tematikken. Menn i alderen 20-50 med ulik bakgrunn fikk i oppgave å gi “elever” avstraffelse i form av elektriske støt mellom 45 og 450 volt dersom de svarte feil på spørsmål. De øverste trinnene i rekvisitten som ble anvendt var merket med “FARE – meget alvorlig støt”. “Elevene” ble i virkeligheten ikke utsatt for støt men skulle gi uttrykk for dette. I forkant av studien hadde forsøkspersonen fått beskjed om at eksperimentet kunne avbrytes når som helst og at de ville få utbetalt en sum på 4,5 doller som godtgjørelse uavhengig av om de trakk seg eller gjennomførte. Ved siden av forsøkspersonen satt en “forsøksleder” – altså en autoritet, denne personen skulle oppfordre forsøkspersonen til å fortsette avstraffelsen av “elevene” dersom disse vegret seg.
Studien viste at så mye som 65% av forsøkspersonene var villig til å utsette “elevene” for høyeste strømstyrke. I ettertid har studien vært replikert gjentatte ganger. Det viser seg at 61-66% av forsøkspersonene til enhver tid er villige til å utsette andre mennesker for denne formen for alvorlig avstraffelse. Tallene synes nokså konstant, og det er lite som tyder på at disse ikke er overførbare til generell befolkning.
I forkant av Milgrams eksperiment hadde han bedt om en uttalelse fra 14 professorer i psykologi. De var blitt spurt; i hvilken grad de antok at forsøkspersonene var villige til å utsette “elevene” for maksimal strømstyrke. Professorene antok at kun en ytterst marginal gruppe ville ha tilstrekkelig sadistiske predisposisjoner til å gjennomføre dette, angivelig anslått til 1,2% på generelt grunnlag. Noe som viste seg å være svært avvikende fra hva eksperimentet avslørte.
Mekanismene i dette forsøket skisserer et individs grad av lydighet ovenfor autoriteter.
Nordmenn best i klassen
Et par år før den beskrevne lydighets-studien fra 1963 reiste Milgram til Norge. Her utførte han en studie på sosial konformitet – en lignende variant av fenomenet “lydighet overfor autoriteter”.
Forsøkspersonene skulle anslå lengden på lyd og hadde tilgang på “flertallets” svar. Svarene var i seg selv nokså opplagte og ga egentlig ikke rom for feilmargin, likevel anga over 60% feil svar basert på det de trodde var flertallets svar. Forsøket ble ytterligere gjentatt i Norge, da ble spørsmålet: “Ønsker du å stikke deg ut” supplert i studien – nesten 80% av nordmennene forkastet da all form for kritisk vurderingsevne og svarte opplagt feil – som en motreaksjon på hvorvidt de ønsket å utfordre de “sosiale normene”. Den orginale studien ble gjennomført i Frankrike noen år senere. Her viste det seg at under 50% var villig til å la egen persepsjon vike for sosial konformitet.
I etterkant av eksperimentet ble forsøkspersonen konfrontert med at de hadde blitt lurt, også her fant man avvik mellom nordmenn og franskmenn. De norske deltagerne reagerte med flauhet. En form for introvert skam, hvilket videre kan peke på en form for selvstraffende adferdsmodifikasjon uten behov for ytre stimuli. Mye taler for at nordmenn er usedvanlig effektivt kondisjonerte med tydelige elementer av autojusternede karakter. De franske deltagerne ble i langt større grad sinte som resultat av å ha blitt bedratt, en reaksjon man kan tillate seg å klassifisere som en ekstrovert.
Nordmenn verdens mest konforme folkeferd?
Farene ved konformitet
Man bør kanskje ikke stille spørsmål ved hvorledes “elektrosjokk”-studien hadde falt ut for nordmenn, spesielt ikke dersom sosialt press hadde blitt supplert som en forsterkende faktor.
Studier som dette er ofte blitt brukt for å illustrere mekanismene i hvorledes mennesker kan begå alvorlige krigshandlinger, Holocaust er ofte nevnt i disse relasjonen. Man kan ikke unngå å registere faremomentene en slik lammende form for servilitet bringer med seg – uavhengig av hvorvidt det er autoriteter eller gruppepress som er den styrende faktoren.
Lite har endret seg siden 60 tallet
Mange øyner kanskje et lite håp om at nordmenns konformitet har endret seg siden 60-tallet. Beklageligvis er ikke dette tilfellet. En studie fra 2011 utført på 33 nasjoner avslørte at vi kan smykke oss med topp-plassering på lydighetsskalaen. Forskningen viser at nordmenn holder hverandre i et jerngrep preget av ivrende sanksjonstrang dersom frimodige individer medvirker til assymetri i rekkene:
“For the first time, researchers have studied how strong the social norms are in different countries. An international study shows that Norwegians make very strict requirements of personal conduct and that they sanction unwanted behaviour. ‘A surprising result,’ says Associate Professor Vidar Schei at NHH”
Sciencemag, Differeces betwen thight and loose cultures.
Paraplyen, Norwegians give eachother little room for manouevre
ny injeksjon 
Skremmende at 80% av nordmenn siden krigen er villige til å la egen persepsjon vike for sosial konformitet.
Sant, skremmende
Kvalmende.
jepps 🙂